Tilbake i mitt andre hjem

Endelig tilbake i Makunduchi! Kjennes ut som om det var i går eller et år siden vi dro fra det rosa huset bak den høye muren. 
Makunduchi er grønnere enn da vi dro. Hassan fra kveldskurset har åpnet egen butikk hvor han selger armeringsstål, bølgeblikk og vann. Veien fra sykehuset til hovedveien er fikset av Kheir aka Mr. President (som også gikk på kveldskurs på ICT) gjennom familiebedriften hans. Nå er den snart fin og jevn sånn at man ikke får hjernerystelse av å sykle på den. Det lille treet bak huset har vokst seg stort, snart kan man få litt skygge av å sitte under det en varm solskinnsdag. Alt går ellers sin vante gang. Akkurat som jeg liker det.
 
Finally back in Makunduchi, my second home! Feels like it was yesterday or a year ago we left the pink house behind the tall wall. 

Makunduchi is greener than when we left. Hassan from our evening course has opened his own shop where he sells reinforcement steel, corrugated iron sheets and water. The road from the hospital to the main road is beeing fixed by Kheir aka Mr. President (who also attended evening classes at ICT) through his family business. Soon it will be nice and smooth so that you don't get a concussion from riding your bike on it. The little tree behind the house has grown rapidly, soon it will give you shade on a warm and sunny day. Everything else is as it was. Just the way I like it. 

 
                  Strømbruddsjobbing
                  Working during a power down
 
 
 
                   Hanna er også på plass i Makunduchi nå. Godt selskap i det store huset.
                   Hanna has joined me in Makunduchi. Nice company in the big house.
 
 
-Marit

Hva blir du nå? Hva lærte du? Hva fikk du ut av studiet? /What will you do now? What did you learn? What did you get out of the program?

 

Mange jeg møter er veldig interesserte i hvordan det er i Afrika.                                             Zanzibar/Tanzania er ett land av 55 så det er litt vanskelig å svare på det. Helt umulig faktisk. Andre folks og egne fordommer og mangel på kunnskap om Afrika kan føre til generalisering og det er vår oppgave å jobbe mot generalisering og å utfordre egne og andres fordommer. Derfor har vi forberedt oss på hvordan man kan svare på spørsmål som kommer fordi media og populærkulturen generaliserer Afrika og menneskene som bor der. (Lina skrev et interessant innlegg om dette i høst. Les det her!) 

Hvis mine venner, familie etc. fortsatt er interessert i mitt år på volontärlinja, etter at jeg har lagt ut om hvor stort Afrika er og at jeg derfor slett ikke vet hva de spiser i Afrika, kommer det ofte noen veldig vanskelige oppfølgingsspørsmål. Og det er til disse spørsmålene det lengste svaret kommer.

Hva blir du nå? Hva lærte du? Hva fikk du ut av studiet?

Sånn rent praktisk, som norsk elev på folkehøgskole i Norden får jeg 2 studiepoeng som legges på de andre poengene jeg har fra for eksempel gymnas/videregående, avtjent verneplikt og/eller høyere utdanning. Det betyr at det blir pittelitt lettere å komme inn på studier ved universitet. Det passer meg bra, tenkte jeg for et år siden. For Planen* var jo å fortsette på sosionomutdannelsen som jeg begynte på for (oi) 2 år siden. Året på folkehøgskolen passet inn i Planen fordi det skulle gi meg erfaring fra volontärarbeid i utlandet. Noe som er viktig hvis man vil jobbe humanitært i nettopp, utlandet.

I slutten av februar ble Planen litt endret. Det har seg nemlig slik at vi fikk tilbud om å dra tilbake til Zanzibar i sommer for å hjelpe elevene våre å arrangere en matfestival som en del av deres studier i entreprenørskap. Det tilbudet kunne jeg ikke la passere så da ble Planen slik da. Jobbe på Zanzibar i sommer og fortsette sosionomstudier til høsten.

Jeg var fornøyd med endringen i Planen og familie, slekt og venner var overbevist om at dette også er en viktig del av min videre karriere (som volontärarbeider?). Og så en dag for ikke så lenge siden kom det en SMS fra Christine som blir ny lærer på volontärutbildningen etter Johanna. Og vips! Planen er endret igjen.

Nå er Planen å fortsette å jobbe i prosjektet for folkhögskolan så lenge jeg vil og så lenge de vil ha meg. På folkhøgskolan i Kiruna i høst og på Zanzibar etter nyttår i første omgang. Så får vi se.

Jeg har sluttet å planlegge. Det som skjer, det skjer. Hakuna matata!

Det beste som ikke inngikk i Planen var å møte 16 nye søstre og en ny bror. Aldri før har jeg følt meg så hjemme blant en gruppe mennesker som jeg har dette året. Aldri før har jeg kommet så nær noen som jeg har dette året. Aldri før har jeg blitt løftet opp og vært med å løfte andre til det nivået vi kan nå når vi får styrke fra folk vi bryr oss om, ser opp til og respekterer.

Mine klassekompiser og min lærer er som gruppe utrolig kunnskapsrike, engasjerte og kreative. Og som individer er alle helt unike, helt seg selv og helt fantastiske mennesker.

Disse relasjonene er uten tvil det viktigste jeg har fått ut av dette året.                                                          Vi har gitt hverandre styrke og backet hverandre opp gjennom hele året. Min utvidete familie har fylt meg med positiv energi og jeg vet nå at jeg kan oppnå hva jeg vil! Og jeg vet at uansett om vi befinner oss i hvert vårt verdenshjørne så kommer vi alle til å kunne ta fram den styrken og positive energien når den trengs.

Vårt bånd, søstre og bror, er så sterkt at jeg vet at det kommer til å kjennes som om jeg har hver og en av dere i ryggen når jeg trenger det. Dere har fysisk vært der i nesten et år, og dere kommer til å finnes i ryggraden  min og i hjertet mitt resten av mitt liv.

Älskar er!

- Marit

 

*med stor P. Når du nærmer deg 30 år og ikke har fullført en utdannelse som gjør at du har en fast stabil jobb med en fast stabil inntekt som gjør at du kan kjøpe deg en fast stabil leilighet så kommer du mye lettere unna granskende spørsmål fra familie, slekt og venner hvis du nevner at du har en Plan.

 


ENGLISH TRANSLATION

Many people I meet are very interested in how Africa is and since I’ve been there three times in four different countries I’m sometimes considered an expert on the field. That is four countries out of 55, so it is a bit difficult for me to answer questions on behalf of Nigerians, Egyptians or the Malagasies. Actually it’s totally impossible. People's and our own prejudices and lack of knowledge about Africa can lead to generalization and it is our mission to challenge our prejudices and work against them. Therefore, we have prepared on how to answer questions that people have because of the medias and popular cultures generalisation of Africa and the people who live there. (Lina wrote a interesting blog post about this in October. Read it here!)

My friends, family, etc. who are still interested in my year at Malmfältens folkhögskola, after I’ve gone on about how big Africa is and that I therefore simply do not know what they eat in Africa, they often ask very tough follow-up questions. And for these questions I have the longest answer.

What will you do now? What did you learn? What did you get out of the program?

First the practical boring stuff. As a Norwegian student on folkehøgskole in Scandinavia you get 2 extra points to add to your other points that you can get from for example high school, completed military service and/or higher education. That means it is a bit easier to get accepted to a university.

Perfect for me, my thought was a year ago. Because The Plan* was to continue my degree in social work that I started 2 (oi) years ago. A year in Kiruna and practical work on Zanzibar fit my Plan perfectly because it would give me experience in studying and working abroad. Which is important since I want to do humanitarian work abroad.

In late February, the Plan changed a bit. We were offered a chance to go back to Zanzibar this summer to help our students arrange a food festival as part of their studies in entrepreneurship. I could not pass on this offer so the Plan had to be changed. Next Thuesday I hop on a plane back to Zanzibar and this fall I will continue my studies in Norway.

Well, that was the new Plan and I was pleased with the change and family, relatives and friends were convinced that this is also an important part of my future career.

But then a couple of weeks ago I got a text from Christine who will be the new teacher following in Johanna's footsteps. And voila! The Plan has changed again. Now the Plan is to continue working for the project as long as I want and as long as they want me. In Kiruna this fall and in Zanzibar after New Years. After that, we’ll see! I have stopped planning. What ever happens, happens. Hakuna matata!

The best thing, that was not part of the Plan, was to get 16 new sisters and a brother. Never before have I felt so at home among a group of people as I have this year. Never before have I become so close to someone as I have this year. Never before have I been lifted up and helped to lift others to the level we can reach when we get strength from the people we care about, look up to and respect.

As a group my classmates and my teacher are incredibly knowledgeable, committed and creative. And as individuals they are all unique, completely real and completely amazing people. My relationship to these amazing people is by far the most important thing I've gotten out of this year.

We have given each other strength and backed each other up throughout the year. My extended family has filled me with positive energy and I now know that I can achieve everything I want! And I know that despite that we are in different corners of the world we will still be able to use the strength and positive energy we’ve gotten from each other whenever it is needed. Our bond, my sisters and my brother, is so strong that I know that it's going to feel like every one of you have my back when I need it. You have physically been there for almost a year, and you're going to be in my mind and in my heart for the rest of my life.

I love you!

- Marit

 

* With a capital P. When you approach 30 without completing an education that gets you a solid job, a steady income that allows you to buy an apartment it is important that you can mention a Plan every time you get probing questions from family, relatives and friends about your future.