Tilbake i mitt andre hjem

Endelig tilbake i Makunduchi! Kjennes ut som om det var i går eller et år siden vi dro fra det rosa huset bak den høye muren. 
Makunduchi er grønnere enn da vi dro. Hassan fra kveldskurset har åpnet egen butikk hvor han selger armeringsstål, bølgeblikk og vann. Veien fra sykehuset til hovedveien er fikset av Kheir aka Mr. President (som også gikk på kveldskurs på ICT) gjennom familiebedriften hans. Nå er den snart fin og jevn sånn at man ikke får hjernerystelse av å sykle på den. Det lille treet bak huset har vokst seg stort, snart kan man få litt skygge av å sitte under det en varm solskinnsdag. Alt går ellers sin vante gang. Akkurat som jeg liker det.
 
Finally back in Makunduchi, my second home! Feels like it was yesterday or a year ago we left the pink house behind the tall wall. 

Makunduchi is greener than when we left. Hassan from our evening course has opened his own shop where he sells reinforcement steel, corrugated iron sheets and water. The road from the hospital to the main road is beeing fixed by Kheir aka Mr. President (who also attended evening classes at ICT) through his family business. Soon it will be nice and smooth so that you don't get a concussion from riding your bike on it. The little tree behind the house has grown rapidly, soon it will give you shade on a warm and sunny day. Everything else is as it was. Just the way I like it. 

 
                  Strømbruddsjobbing
                  Working during a power down
 
 
 
                   Hanna er også på plass i Makunduchi nå. Godt selskap i det store huset.
                   Hanna has joined me in Makunduchi. Nice company in the big house.
 
 
-Marit

Kommentera här: