Frilufts dager i Mombasa

Vi hadde litt forskjellige alternativ for hvordan vi kunne tilbringe frilufts dagene. Noen dro på safari med Harald, noen ble igjen på Zanzibar for å utforske øya og Ebba, Christine og Marit dro til Mombasa, Kenya.

Ingvild, kusina til Marit har bodd i Mombasa i 1 ½ år og vi fikk gleden av å se noen av prosjektene hun har jobbet med. Det første besøket vi gjorde var til New Hope children’s centre and community school.

Dette prosjektet ble startet i 2004 som barnehjem og skole opp til 7. klassetrinn. Barnehjemmet og skolen leide lokaler noe som er dyrt og lite bærekraftig da muligheten for utvidelse er liten. Ved hjelp av penger fra donorer, sponsorer og privatpersoner fikk de kjøpt land og bygd opp en institusjon som rommer klasserom, bibliotek, datarom, lærerrom og et barnehjem.                                                                                                    

Skolen gir ca. 500 barn fra fattige kår i nærområdet muligheten til skolegang. På barnehjemmet bor det 35 barn som av ulike grunner som sykdom, rusmisbruk eller fattigdom ikke kan bo sammen med familien sin. Opprinnelig bodde det 50 elever på barnehjemmet, men 15 av barna har nå begynt på high school og bor på skolens område. Den skolen er også bygd opp ved hjelp av donasjoner.

 

 
Vårt neste besøk var til Aba Schole. Skolen startet som et senter for voksenopplæring, men en av lærerne, Beth, oppdaget at mange av barna i nærområdet ikke gikk på skole. Beth har en utrolig drivkraft og nå driver hun skolen for 16 barn på dagtid og på kvelden underviser hun voksne.                                                       
 
Møtet med barna og lærerne på Aba var veldig sterkt. Vi ble møtt med glede og kjærlighet og barna holdt en spontan konsert for oss i nærmere 45 minutter.

Metoden de bruker på skolen er utradisjonell i Kenya, da mye av fokuset ligger på kreativ utvikling og ikke bare på grunnemnene.                                                                                                                         

Muligheten til å utvikle skolen fikk Beth etter et tilfeldig møte med norske Lindsey på en buss. Lindsey spredde ordet til Ingvild og sammen har de skaffet penger og sponsorer sånn at Beth har kunnet utruste klasserommene, ansette flere lærere og gi alle barna to måltider i løpet av skoledagen.

Den siste institusjonen vi besøkte var Sahajanand special school. Forskjellen fra de andre skolene er at denne er statlig. De 400 barna her har forskjellige handikap som autisme, cerebral parese, microcephallus (en sykdom som gjør at hodeskallen slutter å vokse allerede i fosterstadiet) og Downs syndrom. Barna bor på skolen fordi foreldrene ikke har mulighet eller kunnskap til å ta seg av de spesielle behovene til barna, i tillegg er 150 av barna er foreldreløse.                                                                                               

I Skandinavia har man gått bort i fra å samle barn med handikap på store institusjoner, men her i Kenya er det et bedre alternativ enn at de blir satt på gata fordi foreldrene ikke vet hvordan de skal ta seg av barna. På Sahajanand får barna skolegang, pleie og omsorg. Noen lærer også enkle yrker som gjør at de kan klare seg når de blir voksne.                                                                                                                                      

Etter besøkene har vi reflektert over alle inntrykkene de har gitt. Det er ingen tvil om at disse barna virkelig har fått en ny sjanse i livet. Vårt inntrykk er at barna ikke har loven på sin side, det er fortsatt lov å slå barn i Kenya og det skal mye til for at noen griper inn og tar et barn fra sine foreldre ved misbruk.                

Det gir derfor håp når vi møter mennesker som har dedikert sitt liv til å hjelpe disse barna. På alle institusjonene er mottoet og visjonen å gi en trygg oppvekst til barn som har fått en dårlig start på livet. Det fokuseres ikke bare på primærbehovene som mat, vann og tak over hodet. Forutsetningene til et bedre liv er gode med kjærligheten, omsorgen og ikke minst skolegangen de får.

 

- Marit, Ebba og Christine

English translation:

We were given different options for how we could spend our week off. Some went on safari with Harald, some stayed on Zanzibar to explore the island and Ebba, Christine and Marit went to Mombasa, Kenya.

Marit’s cousin has lived in Mombasa for 1½ year and we were lucky to get to visit some of the projects she’s working with.

The first visit we made was to New Hope children's centre and community school. This project was started in 2004 as an orphanage and school for children up to 7th grade. The orphanage and school rented premises, which is not a good solution since it is expensive and they had little possibility of expansion. Using money from private and business donors and sponsors they purchased land and built an institution that houses classrooms, a library, a computer room, a staffroom and an orphanage.

The school provides about 500 children from poor conditions in the surrounding area the opportunity to attend school. The orphanage is home to 35 children who for various reasons such as illness, substance abuse or poverty cannot stay with their family.

Initially there were 50 students living in the orphanage, but 15 of the children have now started New Hope high school, which offers boarding. This school is also built with the help of donations.

Our next visit was to Aba Schole. The school started as a centre for adult education but one of the teachers, Beth discovered that many of the children in the community did not go to school. Beth has an incredible determination and she now run the school for 16 children during the day and at night she teaches adults.

The meeting with the children and teachers at Aba was very emotional. We were greeted with joy and love and the children held a 45 minutes long spontaneous concert for us. The method they use at school is non-traditional in Kenya, when much of the focus is on creative development and not only maths, sciences and language. Beth got the chance to develop the school after a random meeting on a bus with a Norwegian woman, Lindsey. She spread the word to Ingvild and together they raised money and sponsors so that Beth has been able to equip classrooms, hire more teachers and give all the children two meals during the school day.

 

The last institution we visited was Sahajanand special school. The difference from the other schools is this school is run by the government. The 400 children have various disabilities such as autism, cerebral palsy, microcephallus (a disease that makes the skull stop growing already in the embryonic stage) and Downs syndrome.

The children live at school because their parents are unable or don’t have the knowledge to take care of their special needs; in addition, 150 of the children are orphans.

In Scandinavia we no longer place children with disabilities in large institutions, but here in Kenya it is a better option than being left on the streets because their parents do not know how to take care of them.

In Sahajanand children receive education and care. Some also learn simple skills that allow them to survive when they have to leave the school.

After the visits we have reflected on our experiences. There is no doubt that these children really get a second chance at life. Our impression is that children in Kenya do not have the law on their side, it is still allowed to hit children and it is highly unlikely that someone intervenes and removes a child from its parents in the case of abuse. It therefore gives hope when we meet people who have dedicated their lives to helping children.

At all institutions the motto and vision is to provide a safe upbringing of children who have had a bad start in life. The focus is not only on the primary needs such as food, water and shelter. The conditions for giving children a better life is strong by giving them love, care and especially by giving them good education.

- Marit, Ebba og Christine

1 Annika:

skriven

Viktigt arbete som görs!!

Kommentera här: